INNSIKT

Hvordan dagligvarehandelen kan tilpasse seg Corona-krisen?
Artikkel

Hvordan dagligvarehandelen kan tilpasse seg Corona-krisen?

Corona-krisen (COVID-19) herjer nå over hele verden. Krisen endrer medievanene våre, og snur opp ned på hverdagen vår. COVID-19 har stor innvirkning på hva vi forbruker, og hvordan vi handler

Nielsen har identifisert seks faser som forbrukerne går igjennom under Corona-krisen. I Norge er vi nå i “Restricted Living” fasen. Hvor risikoen for forsyningsproblemer i hele verdikjeden gjør forbrukerne mindre prissensitive enn ellers.

Six consumer behavior thresholds amid COVID-19 concerns

“De norske leverandørene og kjedene har klart å levere dagligvarer under eksepsjonelle omstendigheter. De har gjort en formidabel innsats. En innsats som det står stor respekt av. For mange er det nå et spørsmål om å se fremover. Ingen vet hvor alvorlig krisen blir, eller hva de langsiktige konsekvensene vil være. Derfor er det best for leverandører og kjeder å planlegge en rekke ulike scenarier, slik at man er klare til å levere uavhengig av hvordan situasjonen utvikler seg”, sier Managing Director Nordics, Cecilie Westh.

ER DU INTERESSERT I MER FORBRUKERINNSIKT OM COVID-19?

1: OPTIMERT DISTRIBUSJON

Da Norge gikk gjennom den forberedende fasen (fase 4), resulterte det i tomme hyller i butikkene. Dette er heldigvis i ferd med å gå over. Vi må nå forberede oss på at noen leverandører kan få forsyningsproblemer i verdikjeden deres som følge av Coronaviruset, især de som er avhengig av importerte råvarer eller ferdigvarer. Dette kan ha stor innvirkning på utvalget i norske butikker. 

Som en naturlig reaksjon på isoleringen kuttet nordmennene hyppigheten på sine handleturer. Netthandelsaktørene har problemer med å holde tritt med etterspørselen. I Italia, Frankrike og Spania , som alle er rammet av nedstengning og portforbud, er trenden at penetrering i e-handel øker, noe som har ført til en høy vekst for kanalen. Vekst som har medført utfordringer i distribusjon til kunder og lange ventetider for leveranser som resultat.

Hvis netthandelsaktørene ønsker å beholde brorparten av sine nye kunder når vi er tilbake til en normalsituasjon, er det viktig å forstå hvorfor deres nye kunder ikke har handlet dagligvarer på nett tidligere. Skyldes dette skepsis til å handle ferskvarer som bær, frukt, grønnsaker eller er det fraktkostnadene som er avgjørende? Når nordmenn igjen begynner å navigere etter de beste tilbudene i de fysiske butikkene, sikrer denne kompetansen verdifull innsikt for differensiering.

Det er viktig at netthandelsaktørene gjør overgangen fra fysisk butikk til digital handel så sømløs som mulig. I tillegg til forbedringer i navigasjons- og søkefunksjoner på nettsider er tydelig kommunikasjon og synlighet rundt utsolgte varer og leveringstider viktig. Man må også bygge en klar strategi for hvordan man skal lære opp førstegangskjøpere.

For kjeder som ikke har startet med nettbutikker, i form av direkte levering, eller klikk og hent løsninger, kan tiden nå være inne. Det finnes gode eksempler på lokale spesialforretninger og leverandører som på rask tid har etablert hjemlevering som følge av Corona-krisen. Strøm-Larsen, Helmersen delikatesser og Macks Ølbryggeri for å nevne noen. I tillegg er det mange kommersielle så vel som ideelle initiativer på lokalt- og regionalt nivå. Kjøpmenn rundt om i landet har også brukt sin kreativitet til å tilby sine kunder sikker matforsyninger i en vanskelig tid.

2: BRUK DIGITAL TRANSFORMASJON

Med et stort antall nordmenn som nå jobber hjemmefra eller sitter i karantene, krever nordmenn enda større samhandling mellom merkevareleverandører og netthandelsaktørene. De selskapene som er best i stand til å utnytte de teknologiske mulighetene, vil få økt lojalitet når vi kommer tilbake til en normaltilstand. Forbrukerne krever i økende grad en sømløs brukeropplevelse med salg direkte til forbruker og er stadig mer positiv til virtuell virkelighet og bruk av kunstig intelligens så lenge de ser de direkte fordelene dette gir dem.

Child washing hands

3: Kommuniser kvalitet og effektivitet

Forbrukere er i økende grad opptatt av mattrygghet. Dette betyr at leverandører, kjeder og andre aktører i dagligvarebransjen tydelig bør kommunisere hvorfor deres produkter og produksjon er sikker.

For å forbedre sikkerheten, har kjedene introdusert en rekke initiativer som sikrer tryggheten til kunder og ansatte. Det er for eksempel blitt satt opp pleksiglass foran kassepunkter i mange butikker og klistremerker på gulvene for å gjøre kundene bevisst på avstand. Dessuten har kjedene i økende grad markedsført sikkerheten ved å benytte kontaktløse betalinger med kort og alternative betalingsapplikasjoner.

4: ÅPENHET I VERDIKJEDEN

For å føle seg trygge vil forbrukere i økende grad kreve transparens i verdikjeden fra råvarer, til produksjon og distribusjon. Ferske matvarer som frukt og grønnsaker fra utlandet kan over tid utfordres av lavere etterspørsel ettersom norske produkter ansees som tryggere. En svekket norsk valuta med økende importpriser bidrar neppe til å bremse en slik utvikling.

Økt sporbarhet og kommunikasjon av opprinnelses på emballasje, vil dermed bli viktigere for å redusere forbrukerens bekymring.

DE NESTE ÅRENE VIL VÆRE UTFORDRENDE

Ingen vet hvor dyp den økonomiske krisen vil bli. Det vi imidlertid vet fra tidligere kriser, er at store fall skaper endringer i forbrukeratferd. Dette skiftet akselereres ved at stadig flere ufrivillig endrer handlemønster. Dette øker sjansene for en raskere overgang fra handel i fysisk butikk til nett. En vedvarende reduksjon i handlefrekvens kan også tenkes å påvirke hvilke emballasjestørrelser forbrukerne etterspør. Økt fokus på matsikkerhet og sporbarhet påvirker videre hvordan vi bør kommunisere med forbruker etter Corona-krisen.

Hvordan kan vi ellers forestille oss at forbrukere endrer atferd?

Nordmenn vil fortsette å optimalisere sin egen velstand. Etterhvert som flere blir arbeidsledige, vil pris bli enda viktigere i dagligvarehandelen. Dette vil føre til økt etterspørsel etter private label, og rabattert pris på kjente og etterspurte merkevarer i form av tilbud. Sannsynligheten er dermed stor for større prispress og økt konkurranse.

DEN GLEMTE KLIMAKRISEN

Corona-krisen har i en liten perioden satt klimakrisen i sjakk. Etterhvert som flere og flere nordmenn vender tilbake til en mer normal hverdag vil flere og flere stille seg spørsmålet “Hvordan kan jeg spise sunnere og samtidig bidra til et bedre klima?”. Merkevarene som effektivt kommuniserer lavere klimaavtrykk, bekvemmelighet og pris, vil treffe forbrukernes sweet spot.

De kommende ukene skal vi blant annet analysere hvordan nordmenn, og forbrukere i ytterligere 70 land reagerer på Corona-krisen, samt gi svar på hvordan krisen vil påvirke deres fremtidige valg av dagligvarer.